torsdag 19. februar 2015

Husmorsleksikon: Manerer, ca 1950

Manerer (fra tidlig etterkrigstid i Norge, ca. 1950)

  •  Gå ikke inn i et fremmed hus uten å ringe på, selvom døren står åpen.
  • Sitt ikke ned hos helt fremmede uten oppfordring. 
  • Sitt ikke på stolarm eller bord. Sett ikke knærne opp i stoler og sofaer. 
  • Hold hendene rolig. Kvinner bør ikke folde armene under brystet. Søk ikke manglende sikkerhet i bukselommen.
  • Rør ikke ild, lys eller vinduer i annen manns hus uten å be om lov.
  • Rens ikke negler i andres påsyn.
  • Skjenn ikke på andres barn, tjenestefolk eller hunder.

  • Unge mennesker og barn setter seg ikke i de beste stolene.
  • Vær høflig mot husets venner selv om de utekkelige. Møt presis til måltidene. 
  • Drikkepenger betales i private hus bare når man bor der og overnatter. Det skal takt til å gi drikkepenger. Betal ikke privatsjåfør hvis eieren selv er i bilen.
  • I normale tider medbringes ikke spise-og drikkevarer til det hus hvor man er invitert. Blomster og konfekt er tillatt, også gaver til husets barn. 
  • Man røker heller ikke sin egen tobakk, byr heller ikke de andre gjester av sin.
  • Begynn ikke å røke i andres hus før tobakk blir budt. Man skal ikke komme røkende inn i et hus. Ved møter på private kontorer røkes ikke uten på oppfordring. 
  • Man røker ikke i en spisesal uten å spørre om tillatelse. Tenn ikke sigar eller sigaretter i lukket bil uten å spørre om tillatelse.
  • Plaser aske og stumper i dertil bestemte skåler og begre. Ødelegg ikke duker og bordplater  med brennende sigaretter. Røk ikke i ballsal, rom hvor der skal synges eller i butikker med matvarer.

  • En reiser seg når en overordnet taler til en i embets medfør. Selv i privathus bør en ikke sitte når en overordnet står.
  • Åpne og lukk dører for en overordnet og gå etter ham gjennom døren. En overordnet kan si takk uten å miste noe av sin verdighet. Han bør i selskap med andre ikke pointere at en av selskapet er hans underordnede.

  • Meld av til dem som bor over og under når De skal holde fest.
  • Slipp ikke hunden ut for tidlig om morgenen eller for sent om kvelden.
  • Bank ikke klær  om ettermiddagen eller kvelden.
  • Forstyrr ikke folks søvn. Smell ikke med dører, heller ikke heisdøren. 
  • Ha tøfler eller lette sko på inne.
  • Musisér ikke når De vet at folk hviler, demp radioen mest mulig, still den ikke opp på verand eller i åpne vinduer. Husk at naboen har de samme fem sanser som De selv har.

  • Si straks hvem De er før De ber om å få tale med noen. Den som tar mikrofonen sier navn eller nummer, det sparer tid og ergrelser. 
  • Ring ikke opp til folk ved hjelp av en underordnet og la dem vente. Alle har liten tid, også den som venter.
  • La ikke en som innfinner seg personlig etter avtale sitte og vente under lange telefonsamtaler. Be den som ringer om å ringe igjen senere.

  • Vent til De tror Deres tur er kommet. Stans ikke betjeningen. 
  • Ekspeditøren bør svare, så kunden ikke venter unødig på ting en ikke har. 
  • La ikke en hel butikk vente på at De bestemmer Dem for en trådsnelle. 
  • Er betjeningen dårlig, så klag direkte til sjefen, det er i hans interesse.
  • Klag ikke til ekspeditøren over utvalget, det er ikke hans skyld.
  • Den som står bak en disk, må være klar over at han er til for kundens skyld, uhøflighet og treghet skader en forretning mer enn dårlige varer.
  • Vær like høflig mot alle kunder, enten de kommer i persianer eller loslitte klær. Det er trist nok å være fattig likevel. 

  • Den yngre presenteres for den eldre, herren for damen. Den yngstes navn nevnes altså først.
  • En dame blir sittende når en herre presenteres for henne. Er det ingen som kan gjøre det, presenterer hun seg selv.
  • Unge mennesker skal la seg presenterer for eldre, det er deres rett og plikt.
  • Husets gifte og inngiftede barn skal hilse på foreldrenes gjester. 
  • I entéen hilses med et bukk til yttertøyet er tatt av. Presentasjonen foretas helst inne i selskapsværelsene.
  • Hils først på vertinnen, så verten, deretter barna og de øvrige gjestene.

  • Man går ikke lenger på visitt i Norge. Skulle det likevel hende at De uten avtale oppsøker et menneske, så prøv å finne det mest beleilige tidspunkt. 
  • En dame sender inn sitt kort eller lar seg melde av den som lukker opp. Hun kan gå inn i drakt, men ikke i ulster, regnkåpe eller lang pels. Paraply og kalosjer står igjen ute, parasoll, muffe og skinn tas med inn.
  • En høflighetsvisitt må ikke vare lenger enn et kvarter. 
  • En herre sender også inn sitt kort eller lar seg melde. Ytterfrakk og kalosjer tas av, stokk og paraply står igjen ute. Hatt og hansker har man i hånden når man går inn.

  • Tving ikke den De møter ut i rennestenen. Gå alltid til høyre for den De møter.
  • En herre hilser først på en dame. Han tar sigaren ut av munnen og hatten av med den hånd som er lengst fra den han møter. Yngre hilser først på eldre.
  • Tar en herre opp en gjenstand for en eldre person  eller en dame, tar han av seg hatten og hilser. At den som tar imot tjenesten takker på det varmeste, faller på seg selv.
  • Den eldste og verdigste går alltid på høyre side, dog går en herre ytterst mot gaten når han er sammen med en dame. 
  • Er det to herrer og en dame, går hun i midten med den eldste på høyre side.To unge mennesker går på hver side av en eldre.
  • En herre lukker opp døren for en dame, en yngre for en eldre.
  • Herren hjelper damen inn i bilen, plaserer henne på høyre side, går i tilfelle rundt vognen og setter seg inn fra andre siden, liksom han går ut fra sin side og hjelper damen ut, selv om han skal fortsette. Han venter til han ser damen vel innenfor port eller dør.
  • Ønsker en dame å betale for seg selv, så motta eller nekt tilbudet med en gang. Innled ikke noen lengre diskusjon. Det blir bare pinlig.

  • På tog og trikk er det uskreven lov som tilsier en ikke å bemektige seg en plass som andre har beslaglagt. 
  • Det er upåkrevd å minne om at en skal hjelpe de svakere med tung bagasje. 
  • Man ber om tillatelse til å røke, hvis man ikke sitter i røkekupé.
  • Åpne ikke noe vindu uten å spørre om det generer. 
  • Navngi ikke folk De snakker om på båt, trikk eller tog, selv om De snakker godt om dem. 
  • Forsøk å avholde Deres barn fra å søle med mat og forstyrre de medreisende.
  • Heller ikke på trikk bør man la barna genere passasjerene ved å stå på setet og sparke folk med sølete sko. 
  • Underhold ikke hele trikken med intime betroelser.
  • Glem ikke å si takk når en annen gir Dem sin plass. Når konduktøren sier værsågod når han rekker Dem billetten, bør De si takk. Likeså når han hjelper dem av og på.
  • Er plattformen full, bør man ikke røke. Det er generende å få røk i øynene og gnister på klærne. 

  • På teater og kino bør De komme så tidlig at De har inntatt Deres plass før lyset slokkes. 
  • Snu ikke ryggen til den De passerer, si takk eller unnskyld idet De passerer. 
  • Gå helst ut sammen med de andre i mellomakten så De ikke bryr folk med å reise seg ustanselig. 
  • Man bør tie hvis det er musikk under en forestilling, det fins folk som foretrekker musikken fremfor Deres konversasjon. 
  • Gå ikke i sportsdrakt på orkesterplass. Er De tilreisende, og ikke har annet antrekk, så velg en mer beskjeden plass.
  • Vis kultur i garderoben, fem minutter fra eller til spiller ingen rolle for de fleste av oss. For garderobedamen er det et mareritt når hele horden kommer styrtende. 

  • Man sitter ikke hvor medlemmer av kongehuset står.
  • Man snakker ikke først til en kongelig person. Annerledes er det hvis man tar imot en kongelig person ved en åpning, et møte, en fest.
  • Man sier Deres Majestet til Konge og Dronning, Deres Kongelige Høyhet til prinser og prinsesser. Ellers gjelder det her som ellers å oppføre seg på en naturlig og verdig måte. 

#manerer #oppførsel #dannelse #høflighet #oppdragelse #etterkrigstiden #normer #regler #samfunn #historie

Hjemmets leksikon for husmødre, ca. 1950

Hjemmets leksikon for husmødre, ca. 1950

Denne boken fant jeg også ved en tilfeldighet. Jeg husker ikke om den er fra et loppemarked, eller om den også er fra skattejakt på skraphaugen i Bergen. Uansett er den - i likhet med Frøken Schønbergs kokebok fra 1919 - også blitt en av mine yndlingsbøker.

Jeg har mange favorittemaer i boken, deriblant manerer, diet, borddekning, fyring, fødsel i hjemmet, garderobeskap, gulv som gnisser....

Fascinasjonen min for disse bøkene ligger vel i innblikket man får i tiden. Hva slags problemer hadde man i hverdagen? Hvilke type problemer ble kvinner satt til å fikse? Det blir som en detaljert beskrivelse av kvinnenes historie i Norge, der Schønbergs kokebok gjennom menyer for hver dag i året, og anvisninger for slakting av dyr forteller hva som var forventet av en kvinne, og speielt av en nygiftet ung kvinne. I stedet for å studere som 20 åring skulle hun kunne alle disse tingene, i tillegg til å oppdra barna. Forordet i kokeboken sier vel egentlig alt om disse forventningene, og ikke minst om ansvaret.

I Hjemmets leksikon for husmødre finner man enda fler detaljer angående problemer i huset. I går leste jeg om temaet rengjøring, og den detaljerte tidsplanen en kvinne skulle ha for å få rengjort hele husholdningen i løpet av en dag eller uke. Moren min sier at det er et tegn på at boken er fra tidlig etterkrigstid da ingen hadde særlig mye penger eller tilgang på nye ting. Da la man heller all sin kvinneære i å ha et plettfritt hjem til enhver tid. Om det så betød å støvsuge bøkene hver dag, eller å vaske over alle lister og karmer hver torsdag. Mamma vokste opp med befalingen om å gå ut å leke så mor får vasket ordentlig. Det var en annen tid.

  - Jeg syns beskrivelsen av tidsskjemaet for rengjøring ikke har kommet tyelig nok frem for alle de vintageelskende husmødrene av 2015 som elsker å ha på forkle, rulle håret, vaske gulvet og støvsuge litt, og deretter kalle seg ’ekte husmor som fra 50tallet’. De har romantisert rollen, og gjort den til en behagelig og bedagelig karakter, med kafébesøk og såpeoperaer. Det er en stor forskjell. Forskjellen må beskrives og fortelles, og det er nok den største årsaken til denne bloggen. Selv om jeg i tillegg er fan av kuriositeter og kontraster.


#husmødre #husmor #vintage #retro #rengjøring #plikter #kvinnehistorie #forventninger #hjemmetsleksikonforhusmødre #thetirill

M. S. kokebok - Oppskrifter på T, U, V, W, Æ og Ø


  • "Tak for sidst"
  • Tartarsmør
  • Tarteletter m. østers
  • Te
  • Te-is
  • Tekaker
  • Tekringler
  • Tilslørede bondepiker
  • Tiurstek
  • Tomatomelet
  • Tomatsaus, brun
  • Tomatsuppe
  • Torsk, avkokt
  • Torsk, helkokt med aspargessaus
  • Trost
  • Trøffelsaus
  • Tunge i aspic m. italiensk salat
  • Tvebakker, danske

  • Uer, avkokt
  • Uer, saltet

  • Vafler
  • Vandbakkels
  • Vandbakkels med spinatstuing
  • Vaniljeisrand med syltetøi
  • Vaniljekaker
  • Vaniljekranser
  • Vaniljekrem
  • Vaniljepleskner
  • Vaniljevrøvl
  • Vildand
  • Vildren
  • Vingelé m. frugter
  • Vingelé for syke
  • Vinkandel
  • Vørterkake m. sirup

  • Wales kringle
  • Walesk osteret m. egg

  • Ænder
  • Ærfugl

  • Øl, hjemmebrygget I og II
  • Øllebrød
  • Øllebrød, dansk
  • Ørret, avkokt
  • Ørret, røket
  • Østers
  • Østerssaus

M. S. kokebok - Oppskrifter på S


  • Saftpudding med eggekrem
  • Sagogrøt
  • Sagovelling for syke
  • Salat m. fløtesaus
  • Saltlake til kjøt og rullepølser
  • Sandkake, dansk
  • Sandkringler
  • Sandnøtter
  • Sandwiches, sammenlagte
  • Sauce verte
  • Saucisser
  • Sausekjøt
  • Savoykaal
  • Schnitzel Holstein
  • Scones
  • Seikaker
  • S’er
  • Sellerigratin
  • Sennepssaus
  • Serinakaker
  • Sherrypudding
  • Sildepandekaker
  • Sild, salt, kokt med poteter og egg
  • Sildesalat, dansk
  • Sirupskaker
  • Skalotløk
  • Skarp brun saus
  • Skilpadde, forloren   :•( (kokeboken er jo fra 1919)
  • Skilpadde, indbakt :•( (heldigvis er disse sidene av boken revet ut!)
  • Skilpaddesuppe :•( (heldigvis er skilpadder ikke til å spises for tiden!!)
  • Skinkekarbonader
  • Skinkekroketter
  • Scorzonerrøtter
  • Slikpurrer, avkokte
  • Slobroksild
  • Smaakaker
  • Smult
  • Smør
  • Smørbrød med gulerotskive
  • Smørgrøt
  • Smørkrem
  • Sniler
  • Soya
  • Speilegg
  • Spidskaal, stuet
  • Spinat og syre
  • Spinatomelet
  • Stikkelsbærkake
  • Stockholmskaker
  • Strandkaal
  • Sukkerkake
  • Sukkerlake til skinke
  • Sundhetsbrød
  • Suppe á la Jackson
  • Suppe á la reine
  • Surkaal
  • Surmelkspudding
  • Surstek
  • Svinefilet, fyldt
  • Svinerygsuppe
  • Sviskekake
  • Sviskesuppe med havregryn
  • Sylte
  • Syltelake
  • Syresuppe
  • Syre, stuet
  • Sølvkake

M. S. kokebok - Oppskrifter på R


  • Raamelk
  • Rabarbra
  • Rabarbragrøt
  • Rabarbrakake
  • Rabarbrablade, stuede
  • Raphøns, stekte
  • Reddiker, stuede
  • Rekonvalescentdiæt
  • Rhumglasur
  • Rhumomelet
  • Ribbenstek
  • Ribsgrøt
  • Ris m. karamel
  • Risengrynslapper
  • Risengryns melkevelling
  • Risengrynsomelet
  • Risengrynspølser
  • Rismels, formegrøt
  • Ris, ristede japanske
  • Risoller med stuet champignons
  • Risrand
  • Rissuppe m. vin
  • Rollmops
  • Roosevelt salat
  • Rosetbakkels
  • Rugbrød
  • Rugkjæks
  • Rugskonrokker
  • Rullepølse
  • Ryper kokte med flesk
  • Rypepostei
  • Ræker, stuede
  • Rødbetepostei
  • Rødgrøt
  • Rød saus
  • Røkesild m. egg
  • Rørt smør (aspargessmør)
  • Røtter og poteter

lørdag 14. februar 2015

M. S. kokebok - Oppskrifter på N, O og P


  • Napoleonshatter
  • Nesle
  • Nesselrodepudding
  • Nypegrøt
  • Nyrebrød
  • Næper, stuede

  • Oksehalesuppe
  • Oksekjøt som gaasebryst
  • Omelet for syke
  • Oplemming og slagtning
  • Oksetunge, salt
  • Okseøiekake
  • Olgasuppe
  • Osteposteier
  • Ostestænger
  • Othellokaker m. vanilje-is

  • Pandekaker
  • Pandekaker, russisk
  • Pandekaker, tynde
  • Pariseregg
  • Pastinakrøtter
  • Peppernøtter, hvite
  • Perlegrynsgrøt
  • Perlegryns melkevelling
  • Pirogue, russisk
  • Pistacie-is
  • Pleskner i krem
  • Plukfisk i form
  • Plumkake
  • Portulakstilker
  • Poteter, fyldte
  • Potetesbrød
  • Potetessuppe I og II
  • Prinsen av Wales’ salat
  • Prinsessekake
  • Prinsesse Louises suppe
  • Prinsessepudding
  • Pus-Pas
  • Pærekompott
Her er det fler ting jeg vil prøve ut. Som for eksempel neslerotpudding, ostestenger og pannekaker. Okseøyekake kan noen andre få lov til å lage. :•] 

Slakting og opplemming er nyttig type kunnskap som har gått i glemmeboken, og som jeg gjerne vil lese meg opp på. 

M. S. kokebok - Oppskrifter på L og M


  • Labskaus, tysk
  • Lagkake
  • Lake
  • Laks, ristet
  • Lam i gelé
  • Lammesadel
  • Leverkaker
  • Lever stekt som and
  • Lever stekt som fugl
  • Lincolnkake
  • Linsebif
  • Linsepostei
  • Lof
  • Lom
  • Lutefisk
  • Løkpuré
  • Lørdagskake
  • Lørdagsomelet
  • Løvetand

  • Maaneskinspudding
  • Madeliner
  • Maisbrød
  • Makaronitimbaler m. erter
  • Makrelkaker
  • Makrelpudding
  • Makroner
  • Makroner med aprikoser og fløtekrem
  • Makronfromage
  • Mandagsstek
  • Mandelstænger
  • Marmeladekaker
  • Marzipan
  • Mayonaise
  • Medisterkaker
  • Melboller
  • Melk
  • Melkediæt
  • Melkevelling
  • Morkler, stuede
  • Mor Monsens kaker
  • Mouseline saus
  • Munker m. epleskiver
Lever stekt som and hørtes ikke så godt ut...

M. S. kokebok - Oppskrifter på I, J og K


  • Indmat
  • Irish stew
  • Ispiller

  • Jenny Lind suppe
  • Jerusalemssuppe
  • Jordbæris
  • Julekake
  • Jødekaker

  • Kaalblade i form
  • Kaalhode, fyldt m. fiskefarce
  • Kaalrabistappe
  • Kaalrabi, stekt
  • Kaalrouletter m. kjøtfarce
  • Kaalsuppe, brun
  • Kaffe
  • Kaffefromage
  • Kake, bløt
  • Kalvebryst, fyldt
  • Kalvebrød
  • Kalvedans
  • Kalv i karry
  • Kalv kokt i fløte
  • Kalvekyllinger
  • Kalvestek a la skilpadde
  • Kalvetunger i tomatsaus
  • Kanin
  • Kardinalsuppe
  • Karvekaal
  • Kastanier, glaserte
  • Kjernemelk
  • Kjørvelsuppe
  • Kjøtboller i brun saus
  • Kjøtkaker av skrapet kjøt
  • Kjøtpølser, brunede
  • Kjøtsalat
  • Kjøttimbaler
  • Klipfiskpudding
  • Knækkebrød
  • Kokning og stekning av kjøt og fisk
  • Koldskaal
  • Kolje, røket
  • Konfekt
  • Kong Haakons kaffebrød
  • Kongesuppe
  • Korintkake
  • Kramsfugl
  • Krem
  • Krokan
  • Krumkaker uten egg
  • Krustader m. erter og skinke
  • Kræmmerhus
  • Kveite
  • Kyllingstek

M. S. kokebok - Oppskrifter på G og H


  • Gaas, ung
  • Gaasekraassuppe
  • Galopkake
  • Gjeddepai
  • Gjetekillinger m. brøddeig
  • Gjærbakning
  • Graagaas
  • Graham scones
  • Grovbrød
  • Gruntegrøt
  • Grynsodd
  • Græskar
  • Grønkaalsuppe
  • Grønsakelabskaus
  • Grønsaker i mayonnaise
  • Gulerotsuppe I og II
  • Gullasch

  • Hachis av stekerester
  • Hakkepølse
  • Hamburgersuppe
  • Hare, forloren
  • Harepostei
  • Harestek
  • Havrebrød
  • Havregrynsbrød
  • Havregrynsgrøt
  • Havrekjæks I og II
  • Helegryns søtsuppe
  • Hellefisk, avkokt
  • Hestekjøt
  • Hjerpe
  • Hjortetak III
  • Hollandsk saus
  • Honningkake m. sirup
  • Honningkake m. appelsinskal
  • Honningkake m. smørkrem og chokoladeglasur
  • Hverdagskake
  • Hverdagskrem
  • Hveteboller
  • Hvitbeten
  • Hvitting, dampkokt
  • Hvitvinssuppe m. risengryn
  • Hønsekoteletter
  • Hønsekjøtboller
Mon tro hva en Galopkake smaker? Tror jeg vil prøve ut en av honningkakene!

M. S. kokebok - Oppskrifter på F


  • Faar i kaal I og II
  • Falstaffbombe
  • Fasan, stekt
  • Fastelavnsboller
  • Fattigmandsbakkels I, II og III
  • Feberdiæt
  • Fisk, stekning og kokning av
  • Fiskeboller i hvit saus
  • Fiskeindmat
  • Fiskepostei
  • Fiskesalat
  • Fiskesuppe
  • Flatbrød
  • Flatbrød m. poteter
  • Flatbrødsold
  • Fleskekaker
  • Flyndre, avkokt
  • Fløielsgrøt
  • Fløtebonbons
  • Fløtekaker
  • Fløtekarameller
  • Fløtelapper
  • Fløteomelet
  • Fløtevafler
  • Franskbrød
  • Frugtsuppe av tørret frugt
  • Fugl, vild
  • Fuglereder
  • Fuglesuppe
  • Fødselsdagskringle
Her var det mange kuriositeter. Mon tro hva Falstaffbombe er.

M. S. kokebok - Oppskrifter på E


  • Eggeboller
  • Egg, farcerte
  • Egg, forlorne
  • Egg, fyldte
  • Egg, indbakte
  • Eggekrem I og II
  • Eggesmør
  • Eggedram
  • Eggedrik
  • Ekorn
  • Elgbif
  • Endiviesalat
  • Eplebeignets
  • Eplegrøt m. græskar
  • Eplemos m. spansk vind
  • Eplepai m. rislok
  • Eplesuppe
  • Eplevand


M.S. kokebok - Oppskrifter på C og D


  • Cakao
  • Catalanikake
  • Chateaubriand
  • Chokolade
  • Chokoladekake
  • Chokoladeglasur
  • Chokoladekrem
  • Chooladesaus
  • Chokoladetopper
  • Citronlimonade

  • Dagmarsuppe
  • Diplomatpudding
  • Duer
  • Duer, stekte
  • Dyrerygsuppe

Av disse oppskriftene er det nok alle som begynner Chokolade som er mest fristende å prøve ut. Stekte duer får noen andre ta seg av... :•/ 

M.S. kokebok - oppskrifter på B

  • Baccalao ............. nr. 859
  • Bakepulver, hjemmelagde 
  • Bankekjøt ........... nr. 478
  • Batat ................... nr. 569
  • Benløse fugler II .. nr. 656
  • Bifte ..................... nr. 1024
  • Bjørnekjøt ............ nr.  165
  • Blaabærsuppe
  • Blanc-manger for syke
  • Blandingsbrød
  • Blomkaal m. ræker
  • Blomkaalkarbonader
  • Boghvetegrynsgrøt
  • Bordstabelbakkels
  • Briocher
  • Brisselkroketter
  • Brun saus
  • Brændesnute
  • Brøddeig
  • Brødsuppe
  • Brød m. marv
  • Brød m. sardeller
  • Brødvand
  • Buljong, klar med egg
  • Butterdeig
  • Bygbrød
  • Bønnefrikadeller
Oppskrifter på B som jeg har lyst til å prøve ut er; blåbærsuppe og blomkålkarbonader.

M.S. kokebok - Oppskrifter på A


  • Aal...................... nr. 235
  • Aalefrikassé ....... nr. 574
  • Absolut diæt ..... nr. 1014
  • Alkestek ............. nr. 761
  • Ananaspudding .. nr. 674
  • And, sprengt ...... nr. 621
  • Appelsinomelet .. nr. 325
  • Aprikosgrøt ........ nr.   30
  • Arme riddere II ... nr. 628
  • Aspargesomelet .. nr. 414
  • Aubergines, indbakte nr. 528
Av matretter på ’A’ er det disse som gjør meg mest nysgjerrig. Ananaspuddingen og de to omelettene er nok de jeg kan ha lyst til å prøve ut herfra.

Mathilde Schønbergs kokebok av 1919

I 2004 fant jeg en gammel kokebok på en skraphaug i Bergen. Jeg var egentlig på jakt etter ting å lage kunst av, men plukket med meg denne boken også. Da jeg begynte å bla i den ble jeg forundret, og deretter interessert i kokekunst fra Norge på tidlig 1900tall.

Boken heter Frøken Schønbergs kokebok for hver dag i aaret, og er fra 5. opplag av 1919. Utgitt via Gyldendalske bokhandel. Trykket hos J. Jørgensen & Co, Ivar Jantzen, i Kristiania (Oslo).

Jeg har ikke funnet ut så veldig mye om Mathilde Schønberg som skrev boken, annet enn at både hun og hennes to søstre skrev bøker om matlaging og husstell. Mathilde levde fra 1869 til 1923.

******

- Tanken er at det finnes så utrolig mange matblogger for tiden (2015), som alle er gode og nyskapende. Derfor syns jeg en bok som denne er en spennende kontrast for å se hva som var nyskapende på matfronten i Norge for 96 år siden. Jeg har ikke funnet på oppskriftene selv, og jeg har heller ikke redigert teksten fra hvordan det står i originalboken. Jeg ønsker å blogge deler av boken som et historisk dokument.

Forord ved Mathilde Schønberg, Kristiania 1919
Skal man føre sin husholdning mest mulig økonomisk og samtidig for det gjorte utlæg skaffe en fuldt ut nærende og velsmakende mat kræves det ikke liten paapasselighet og kyndighet hos husmoren. Hun maa gjøre sine indkjøp til rette tid og paa rette sted, og hun maa gjøre dem passende store, hverken for smaa, hvorved prisen blir uforholdsmessig høi, eller for store, hvorved noget let gaar tilspilde. Hun maa følge med i avisene og se, hvad der er at faa. Hun maa gaa fra butik til torv og brygge og undersøke varenes godhet og pris - ikke stadig benytte sig av telefonen. Hun bør gaa tidlig ut og besørge sine indkjøp. "Morgenstund har guld i mund" - baade er utvalget da størst og betjeningen best oplagt. Men saa maa hun ogsaa ha kjendskap til, hvorledes maten skal sammensættes, og hvad der passer til de forskjellige aarstider, og hun maa ha varekundskap, vite kjendetegn paa hvorledes de forskjellige næringsmidler skal være, forat hun skal faa dem saa gode som mulig.

   Husmødre, ta eders unge døtre med ind i eders arbeide for hjemmet, la dem delta i deres regnskap, lær dem matstel og ta dem med ut, naar I gjør deres indkjøp. Det vil ikke vare længe, før deres interesse er vakt, og de vil velsigne og takke sin kjære og forstandige mor for den lærdom, de fik derved, naar de selv faar en husholdning at lede.
     En hjelp i dette arbeidet var tankendenne bok skulde være: Gi oversigter, som skulde ophjælpe varekundskapen, hjælpe en uerfæren husmor til mest mulig variation i kosten, idet den for hver dag i aaret gir middagslister, som er sammensat efter de forskjellige aarstider.
    Savnes der noget i boken, vil alle vink og oplysninger herom mottages med megen tak. 

******************************************************************************

At lage mat og være en økonomisk husmor er ikke lært paa en dag; det er her som med alt andet: der skal øvelse og taalmodighet til. Først og fremst er varekundskap viktig. (...) Dernest gjælder det at ha sit kjøkken letvint og praktiskindrettetog at holde det rent og pent, saa det er enfornøielse at utrette sin gjerning der, og en glæde at kunne vise det frem, om nogen fremmede skulde komme derind. Ethvert av de nødvendige kjøkkenredskaper skal ha sin bestemte plads, hvorfra det hentes, hver gang det skal brukes, og hvorhen det atter sættes, saa snart det er brukt. Herved vindes megen tid, og derav har en husmoder aldrig nok. Det er alltid en eller anden ting, som lægger beslag paa hende. Anvend tiden godt; husk at den tapte tid kommer aldrig igjen. - Ved lagningen av de fleste slags mat brukes oppvarmning, og at anvende ilden paa rigtig maate er en av husmorens vanskeligste opgaver. Naar maten først er kommet i kok, er det den langsomme varme, som gjør, at den blir bedst og lettest fordøielig, mest nærende og mest velsmakende. Al kokning og stekning gaar ut paa, først hurtigst mulig at denne en skorpe om kjøtet eller fisken, for at hindre, at dens saft og kraft flyter ut, og derefter ved langsom ophetning at fortsætte og avslutte tillagningen. 
        Som ildsted brukes i almindelighet en komfur, som det gjælder at faa saa hensigtsmæssig brændselsbesparende som mulig. Den skal helst staa saaledes, at man kan komme til den fra tre sider, og saaledes, at lyset falder ind i stekeovnen. Komfuren skal ha etlitet ilægsrum, hvorved den forbruker mindst mulig brænde. For at faa komfuren til at trække godt maa den alltid holdes ren; den maa feies mindst en gang om uken, for at der ikke skal samles sot. Grytene skal ogsaa holdes frie for sotm da sot som en slet varmeleder først maa opvarmes, før varmen kommer ind til grytens indhold. Brukes der gasovn, maa denne ogsaa holdes godt ren, og hvis man bruker gas, bør man helst ved siden av koke i høkasse eller papir. Maten skal da først koke over gassen, til det, som skal kokes, er blit gjennemvarmt; tiden blir her forskjellig for de forskjellige slags mat; pak saa gryten hurtigt ned i høkassen eller i papir og la den staa der omtrent dobbelt saa længe, som den skulde ha gjort over gassen. La maten faa et opkok, naar den er tat op av høkassen. Ha altid et tætsluttende lok paa gryten og bruk 1/5 mindre væske end ellers, da intet damper bort i høkassen. Ved at koke i høkassen eller papir sparer man altsaa varme, og man sparer tid, for man slipper at staa og røre i gryten.

#antirosablogg #matlaging # komfyr #ildsted #husmor #ubleketblogg #kuriositet #mathistorie #tidsvitne #skildring #matnorge